Uke 47

Sannsynlighet og statistikk i naturen

I matematikk er det for mange elever god hjelp i å bruke konkretiseringsmateriale. Naturen byr på mange av disse som til og med er gratis.

Innhenting og bearbeiding av data er sentralt i arbeidet med sannsynlighet og statistikk.

I naturen er det lett å finne ting man kan telle og sette inn i tabeller, data som kan brukes til å lage f.eks søylediagram. Bruk kongler, pinner, steiner, bær. Elevene kan for eksempel deles inne i grupper og telle forskjellige arter i forskjellige områder, for å sette dem i en tabell og sammenligne med de andre grupper.

Det er viktig med innsamling av data når man skal jobbe med bevaring av naturen og andre miljøsaker. Naturfag.no bruker dette i opplegget om Bærekraftig naturmangfold. 

Det er mange andre typer data man kan samle inn i naturen. Her er noen forslag: antall forskjellige trearter (og blomster på våren), høyden/ tykkelsen på trær, vekten på steiner, størrelsen på kongler og så videre. La elevene være med på å velge hvilke gjenstander som skal telles og hvordan.

Værmålinger kan også være spennende. Dere kan måle temperaturen, nedbørsmengde og vindstyrke over tid, og bruke resultatene til å lage kurver.  Her kan dere også snakke om gamle værtegn. Yr.no har laget en oversikt over hvorvidt «Gamle værtegn fleip eller fakta» Villmarksliv har også en artikkel om «Dette er værtegnene som faktisk stemmer«. Kan man forklare hvorfor disse stemmer? Spår man været eller er det kalkuleringer bak? Man kan aldri være 100% sikker på været, men man kan angi en sannsynlighet for det ene eller det andre.

To måter å finne ut sannsynlighet på er enten ved å gjøre mange forsøk og finne gjennomsnittet, eller ren matematisk utregning. Hvis man har mange forsøk så blir svarene på begge disse metodene nesten like. For mange elever er det spennende og utfordrende nok å regne ut resultatene av forsøkene, men for de elevene som ønsker en ekstra utfordring kan man finne ut hvorfor vi får disse resultatene. «Kast mynt» oppgaven og «Hesteveddeløpet» er av denne typen. I en del idretter får man graderte poeng etter hvor stor sannsynlighet det er for at man får til tingen. Basketball er et eksempel på det. I «Poengjakt i basketball» kan man regne ut sannsynligheten ut fra forsøkene. Hvis man ikke har en basketballkurv så kan man gjøre en tilsvarende aktivitet med å hoppe tau i et minutt. Sett 1 poeng for vanlige hopp, 2 for å hoppe bakover, 3 poeng for krysshopp og 4 poeng for dobbelthopp. Hvis dette er en rettferdig fordeling så vil man få omtrent samme poengsum ved å hoppe i ett minutt uansett hvilken metode man bruker. Dette kan man også teste ut med slengtau. Elevene kan prøve å hopp så mange hopp som mulig. Hvis de er to som hopper kan de multiplisere antall hopp med to. Hvis de er tre så multipliserer de med tre og så videre. Finn ut om dette er rettferdig.

Matematikksenterert har noen oppgaver der man lett kan tenke seg at det handler om flaks, men hvor det er mulig å oppdage teknikken og dermed vinne hele tiden. La to og to leke «Først til 23» på uteskolen og se om noen blir «flinke». Elevene får også øvd hoderegning.

I oppgaven «Hvor mange poteter» lærer elevene litt om hvorfor det er lettere for en gruppe å tippe riktig enn enkeltpersoner. Litt på samme måte som TV- programmet «Alle mot 1» På uteskolen kan dere bruke kongler i stedet for poteter.

Uke 48

Aktive læringsmetoder/-leker

Det er mange gode grunner til å bruke aktive læringsmetoder. Noen metoder gjør at man husker ting bedre fordi man bruker flere sanser, man kjenner på, lukter, ser, hører og muligens smaker. I andre aktiviteter er det avstand i tid og sted mellom det man skal huske og der man skal notere. I en del av aktivitetene er det også samarbeidsmuligheter, samt til å levere felles svar. Noe forskning viser at hvis kroppen er aktiv så får hjernen bedre blodgjennomstrømming. Dessuten er disse aktivitetene motiverende for mange elever, da de glemmer at de egentlig løser oppgaver og gjør flere repetisjoner enn de ville gjort i klasserommet.