Aktivitetstips for utdanningsmål

Aktivitetsforslag for: Bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer

Innen alle temaene er det viktig å lære seg faguttrykkene.

Her er flere eksempler på hvordan man kan lære seg begrepene som er viktige innen temaet bærekraftmålene. Disse aktivitetene kan brukes for å lære begreper og faguttrykk innen  mange andre temaer.

Her finner dere loopkortene i undervisningsopplegget fra FN- sambandet

Bruk loop kortene:

  • Del ut kortene til alle elevene. Hvis man er færre enn 27 så kan noen elever få mer enn ett kort. En elev starter med å lese opp begrepet på sin lapp. Den eleven som har kortet med forklaringen på dette begrepet, leser opp forklaringen og så det begrepet som står på samme kort. Den eleven som har forklaringen på dette begrepet leser opp….. Det er viktig å presisere at elevene må følge med på alle begrepene, selv om man er ferdige med å bruke sitt kort. Vi kommer til å jobbe videre med disse begrepene på andre måter.
  • En annen måte å bruke disse kortene (da er det best at de er lagd slik at begrepene står på en side og forklaringen på den andre), er å legge alle kortene på bordet eller bakken med forklaringssiden opp. Hele gruppen står rundt. Hvis man har en stor gruppe, kan den deles i mindre grupper med en kortstokk hver. Det er viktigere å gjøre dette riktig, enn fort. Be dem om å ta opp ett kort (i en loop er det det samme hvor man starter). En leser høyt begrepet som sto på dette kortet. Hele gruppen ser på kortene og blir enige i hvilken forklaring som passer til dette begrepet. Man tar så opp dette kortet og leser opp begrepet som står på baksiden. Hvis de gjør det riktig, skal alle kortene bli tatt opp. Stokk kortene og prøv på nytt. Etter hvert kan de se hvor raskt de kan gjøre dette.
  • Når elevene begynner å bli kjent med begrepene, kan den brukes som en stafett. Ha like mange sett med loopkortene som du har lag. Legg kortene utover et stykke fra elevene. Man kan enten samle kortene for hvert i eget område, blende dem med forskjellige farger for hvert lag eller ha samme farge for alle og på samme sted. Dette kan gi en variasjon i vanskelighetsgrad. Gi hver gruppe et startkort, der de skal lese begrepet. Første elev på laget løper ut for å finne kortet med forklaringen til dette begrepet. Når denne kommer tilbake til laget, gir den kortet til neste person i køen. Det er lov å diskutere med de andre på laget om løsningen, før man løper ut for å lete.
  • Legg loopkortene i riktig rekkefølge for deg selv. Ta ut samme antall kort som du har elever. Stokk disse kortene og del dem ut til elevene. De skal så stille seg på i riktig rekkefølge slik at man kan lese begrep og forklaring bortover rekken. Hvis man vil lage en konkurranse, så kan man dele i to lag. Gjør det gjerne flere ganger med nye kort. De fleste starter ett sted og bygger på bakover. Et tips til runde to er at man kan bygge på i begge endene.

Skriv ut kortene slik at begrep og forklaring står på hvert sitt kort.

  • La elevene få et begrepskort hver (de yngste bør også få forklaringene). La elevene få litt tid på å øve seg på å forklare begrepet. Når de kan det går de bort til en medelev, sier begrepet og forklaringen og lytter når den andre sier sitt begrep og forklaring til det. Deretter bytter de kort og går bort til en ny medelev med sitt nye begrep. Her gjentar de øvelsen. Det som er fint med denne øvelsen er at man må lytte godt når den andre snakker for å huske hva man selv skal forklare i neste omgang.
  • Legg kortene med begrep og tilhørende forklaring etter hverandre. Bruk antall kort som det er elver (er det oddetall elever, så blir du også med – må være partall). Stokk disse kortene og gi ett til hver elev. Alle elevene går rundt forteller hva det står på sin lapp slik at de får dannet par. Man kan ta tiden, dele ut nye kort og se om man gjør det raskere.
  • Legg kortene med begrep og tilhørende forklaring etter hverandre. Bruk antall kort som det er elver, minus en (er det partall elever, så blir du også med – må være oddetall). Stokk disse kortene og gi ett til hver elev. Da er det en elev som ikke får kort. Den skal være den som spiller memory. Elevene som har fått kort setter seg ned. Den som skal spille peker på en elev som reiser seg og leser det som står på kortet sitt. Spilleren peker så på en elev til som reiser seg og leser det som står på sitt kort. Hvis disse to passer sammen, har spilleren ett par. Hvis de ikke passer sammen, setter elevene seg igjen. Spilleren peker så på en ny elev. Slik fortsetter spillet helt til alle parene er satt sammen. Man kan også ha to eller tre elever uten kort, som konkurrerer mot hverandre. Hvis man får par, så kan man prøve på nytt. Hvis det ikke er par så går turen videre til nestemann i køen.
  • Del elevene inn i lag. Legg alle kortene med begrepene ett stykke fra dem til venstre og alle kortene med forklaringene ett stykke fra dem til høyre. En elev fra hvert lag løpet ut og henter ett kort med begrep hver. De løpet tilbake til laget sitt og snakker om hva dette begrepet betyr før en annen elev løpet til plassen med forklaringen, for å finne riktig kort. Denne eleven løper tilbake til laget med det kortet den mener er riktig. Hvis laget er enig i det, så løper en ny elev ut for å hente et nytt begrep. Hvis de mener det er feil så løper en ut med det kortet og henter et annet de mener er riktig. Det er om å gjøre for lagene å samle flest par. Man kan gi minus for feil par.