KOMMENTAR: Nå må vi tørre å tenke utenfor klasseroms-boksen

Publisert – Sist oppdatert 24.10.2022

Skolenes jobb framover er å reetablere de trygge, sosiale felleskapene som unge har savnet i 2,5 år. For å klare det har de alt å vinne på å ta elevene med ut.

Av: Stein Yngve Andersen, prosjektleder Friluftsliv i skolen. Kronikken er tidligere publisert i VGs papirutgave 17.10.2022 og i VG nettavisen 24.10.2022.

Det har de siste årene kommet en jevn strøm av rapporter om hvordan barn og unge har det. Selv om det står bra til med de fleste, heises det dessverre også flere røde flagg.

Andelen som føler seg ensomme har økt det siste tiåret, og hele 26 prosent av jenter oppgir å ha mange psykiske plager. En av fire 10-12-åringer gruer seg til å gå på skolen.

 

Elevene har mistet mye

En hverdag preget av først pandemi og så lærerstreik har bidratt til en spesielt krevende situasjon for en allerede sårbar aldersgruppe.

Etter korona satte regjeringen ned en arbeidsgruppe som skulle foreslå konkrete tiltak for å ta igjen tapt faglig og sosial læring. I den resulterende rapporten ble det understreket at det nå var viktig å bygge opp et sterkt lag rundt elevene.

Flere skoler møtte elevene sine med ny giv til et nytt skoleår i august. Men som vi vet ble veien tilbake til en normal skolehverdag fylt av nye hindre elevene ikke kunne rå over.

Når elevene nå endelig er tilbake i en normal hverdag, er det tid for å ta igjen det de har mistet.

 

Noe har vi lært av stengte skoler

Hvis det er en ting vi har lært av flere runder med stengte skoler, er det at skolen er en helt uunnværlig institusjon, ikke bare for faglig læring.

La oss ta det vi har lært de siste årene på alvor: Skolen er en svært viktig sosial arena, det må vi dyrke og bruke for det det er verdt!

Skolen er unik i å være det stedet alle elever i Norge møter hverandre, hver eneste dag.

Vi har sett hva som skjer når de ikke kan møtes. I mang en nyhetsreportasje de siste månedene har vi sett barn og unge som møter andre oftere som polerte skjerm-versjoner av seg selv på Instagram og Tik Tok, enn sårbare mennesker av kjøtt og blod.

 

Det viktige sosiale immunforsvaret

«Vi lengter alle etter å tilhøre en flokk av ufullkomne skapninger, ikke en flokk av glansbilder og overmennesker», skrev kloke Per Fuggeli.

Fugelli var opptatt av å minne oss på at vi er flokkdyr, som trenger hverandre. Det høres banalt ut, men er viktig. Spesielt i møte med unges utfordringer, enten det er ensomhet, stress, skolevegring eller andre plager.

Gode vennskap og tilhørighet er som et sosialt immunforsvar, som øker robustheten ovenfor utfordringer man møter i oppveksten. Man kan slå fast at lakmustesten for elevenes sosiale immunforsvar gjorde seg gjeldene gjennom to år med pandemi.

Selv om den ikke ser ut til å ha hatt den negative effekten man fryktet, er det fortsatt mange som sliter.

 

Tid for å utvide klasserommet

Det å jobbe med å styrke elevenes sosiale immunforsvar, er kanskje det viktigste skolen kan gjøre framover. La elevene for alvor få oppleve at de ikke er alene, men sammen.

Hvordan gjør man det? Jo, mye tyder på at det lønner seg å tenke nytt om stedet der elevene og læreren møtes hver dag, nemlig klasserommet.

Forskningen viser mange fordeler ved å ta elevene med ut av det fysiske klasserommet, ikke minst for å bedre relasjoner og klassemiljø. Når elevene ikke bare sitter bak pultene sine, får de oppleve felleskap og utforske sider som ikke alltid får komme til uttrykk inne.

Regjeringen har som mål at elevenes skolehverdag «skal bli mer variert, praktisk og utforskende». Mer uteskole gir nettopp dette. Læringen blir mer virkelighetsnær, alle sansene kobles på – og de unge kan i felleskap utforske og oppleve verden rundt seg.

 

Elevene ønsker seg mer uteskole

Uteklasserommet er en sårt tiltrengt motvekt til den økte digitaliseringen av undervisningen og en-til-en klasserommet der elevene sitter alene foran hver sin skjerm.

Siden 90-tallet har elevenes skolehverdag også økt med over tusen timer, da sier det seg nesten selv at de trenger variasjon i undervisningsformer for å holde motivasjon og interesse oppe.

En Ipsos-undersøkelse fra mai i år bekrefter at elevene setter pris på uteundervisning. Mange sier at det gir dem en bedre skoledag og at de ønsker seg mer av det.

Det er ikke rart, da studier har vist at så lite som ti minutter i grønne omgivelser i seg selv har en positiv effekt på den psykiske helsen vår.

 

Bygger robuste voksne

Gode møteplasser der elevene blir sett og får styrket sosiale bånd er en kur mot ensomhet og psykisk uhelse. Ved å ta i bruk de metodene vi vet at virker, kan vi bygge sunne elevfelleskap og en trygg flokk for barn og unge.

Slik gjør vi også framtidens voksne mer robuste til å takle det som måtte komme senere i livet, for vi vet at de formative årene står i en særstilling.

Læring skjer gjennom hele livet, men det barn og unge trenger aller mest nå er å få styrket sine sosiale immunforsvar. Det gjøres best om vi tidvis tør å ta dem med ut av klasserommet.

Illustrasjonsbilder

Flere nyheter

Skoleelever fikk bedre språk når de var tett på naturen

Når deler av norskopplæringa foregår ute i naturen, får elevene utviklet sine språkferdigheter slik at tekstene de skriver både blir mer detaljrike og mer presise.

Turmat fra hele verden – et inkluderingsverktøy

Med Turmat fra hele verden bygger vi bro mellom norsk turkultur og internasjonal matkultur. Bestill gratis veiledningshefte her!

Undervisningsopplegg om allemannsretten hos Salaby

Norsk Friluftsliv, Gyldendal og flere friluftsorganisasjoner har utviklet et tverrfaglig undervisningsopplegg om allemannsretten. På sidene finner du lærerveiledninger, komplett med kompetansemål, og forslag til opplegg for alt fra enkelttimer til heldagsopplegg og overnattingsturer.