Få uteskolen tilbake i skolen

Publisert

Med uteskole fikk enkelte av elevene et undervisningsrom hvor de i mye større grad kjente på mestring og frihet enn de gjorde i klasserommet

Av: Øystein Røynesdal, førstelektor lærerutdanning, idrett NLA Høgskolen Bergen

Har du hørt historien om guttene og jentene som sleit med å finne seg til rette i klasserommet, men som blomstret etter noen dager i skogen der de lagde bål, bygget benker og lagde en bro over en bekk? På samme måte som alle gode eventyr og historier har det magiske tallet tre ved seg, har også denne historien det. Men det viktigste er at historien er helt sann.

I løpet av tre uker har tre klasser på mellomtrinnet ved Hjelteryggen barneskole og tre grupper med kroppsøvingsstudenter ved NLA Høgskolen bygget en uteskolecamp til undervisningsformål. Dette er en del av det treårige lærerutdanningspartnerskapet mellom Hjelteryggen skole og NLA.

Uteskolens plass i LK20

Uteskole er en måte å arbeide med skolefag og læreplanens innhold hvor elever og lærere bruker nærmiljøet og skogsområder for å utfylle klasseromsundervisningen i opplæringen av barn og unge (Jordet, 2010, s. 56). Uteskole innebærer altså en regelmessig bruk av uteområder utenfor klasserommet for å drive målrettete læringsaktiviteter med elevene.

I motsetning til Mønsterplanen (M97) er ikke uteskole spesifikt nevnt i Kunnskapsløftet (2006) eller i nåværende læreplan (LK20). I overordnet del av LK20 vektlegger man blant annet egenskaper som sosial kompetanse, problemløsning og kreativitet, og verdier som respekt for hverandre, evne til å kommunisere egne meninger og å lytte på en god måte (Kunnskapsdepartementet, 2017). I tillegg til at man har innført tverrfaglige tema som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling som skal innpasses i alle fag.

Med uteskole legger man til rette for å tenke tverrfaglig undervisning, der man kan innpasse to eller flere fag i undervisningen. Når elevene på Hjelteryggen lagde ulike typer bål lærte de om friluftslivstradisjoner (kroppsøving) og matlaging på bål (mat og helse). Da elevene bygde en bro viste de en forståelse for matematikk og fysikk gjennom å tenke ut prinsipper for bæreevne, stabilitet og vektfordeling. Elevene som bygde benker, måtte sage tjukke tømmerstokker som støttebein. De lærte om hvordan vektarm og tyngdekraft faktisk kan gjøre arbeidet med saging lettere. Og da elevene samhandlet i grupper for å frakte alt utstyr i trillebårer og bar store planker, var det som å se sosial læring i praksis.

Praktisk og aktiv undervisning om målenheter og geometri. Teori blir praktisk og det abstrakte blir konkret ved å bruke naturen som læringsarena.

TEACHOUT-studien

TEACHOUT-studien  er en dansk tverrfaglig, kvasi-eksperimentell studie der formålet var å undersøke effekter av uteskole hos skolebarn gjennom et pre-post, mikset-metode design. I forskningsprosjektet deltok 834 barn i alder 9-13 år ved 16 skoler, hvorav 19 klasser fikk uteskoleundervisning (intervensjon) og 19 klasser fikk vanlig undervisning (kontroll) (Nielsen et al., 2016).

Elevene er mer motivert og lærer like mye

I en dansk studie undersøkte effektene av uteskole på elevens motivasjon, lesing og regneferdigheter, trivsel, fysisk aktivitet og sosiale relasjoner. De fant positive resultater når de sammenlignet med andre elever som ikke hadde denne undervisningsformen. Elevene som hadde uteskole lærte minst like mye matematikk som elevene i klasserommet, og noen leste også bedre (Otte, Bølling, Elsborg, et al., 2019; Otte, Bølling, Stevenson, et al., 2019). I tillegg bevarte elevene motivasjonen for skole gjennom hele skoleåret, sammenlignet med elevene som var inne, der motivasjonen falt. Elevene fikk også flere nye venner (Bølling, Pfister, et al., 2019), trivdes bedre (Bølling, Niclasen, et al., 2019) og spesielt guttene beveget seg mye mer (Schneller et al., 2017).

Det danske forskerteamet er nå i gang med å teste ut effektene av uteskole i flere skoler på barne- og ungdomstrinnet i Danmark (Bølling et al., 2023).

Elevene blomstrer når de får en læringsarena som imøtekommer deres behov

Gjennom undervisningsdagene med kroppsøvingsstudentene i skogen erfarte vi at utfordringene med atferd hos enkelte av elevene var betydelig redusert. Der det i enkelte klasser hadde vært samhandlingsutfordringer, var det nå elever som snakket fint til hverandre og arbeidet godt sammen.

Med uteskole fikk enkelte av elevene et undervisningsrom hvor de i mye større grad kjente på mestring og frihet enn de gjorde i klasserommet. Nå handlet beskjedene fra læreren ikke nødvendigvis om å sitte i ro, men heller hvilke positive initiativ de hadde tatt eller hvor godt de hadde jobbet i løpet av dagen. Andre elever fikk også prøvd ut ting de aldri før hadde gjort, som å hogge ved eller tenne opp bål. Både lærere ved Hjelteryggen og fagansatte ved NLA satt igjen med inntrykk av at hvordan ulike elever nå faktisk kjente på mestring i løpet av en skoledag.

Elevene var storfornøyde, foreldre var fornøyde, og lærerne opplevde å se positive sider ved elevene som de ikke tidligere hadde sett. Vi vil derfor hevde at uteskole er noe av svaret for å skape en bedre, inkluderende og god skolehverdag for alle elever på små- og mellomtrinnet i dagens skole.

Og de guttene som bygde broen, jo – de var også tre.

Øystein Røynesdal, førstelektor lærerutdanning, idrett NLA Høgskolen Bergen

Referanser

  • Bølling, M., Mygind, L., Elsborg, P., Melby, P. S., Barfod, K. S., Brønd, J. C., Klinker, C. D., Nielsen, G. & Bentsen, P. (2023). Efficacy and mechanisms of an education outside the classroom intervention on pupils’ health and education: the MOVEOUT study protocol. BMC Public Health, 23(1), 1825. https://doi.org/10.1186/s12889-023-16618-3
  • Bølling, M., Niclasen, J., Bentsen, P. & Nielsen, G. (2019). Association of Education Outside the Classroom and Pupils’ Psychosocial Well-Being: Results From a School Year Implementation. Journal of School Health, 89(3), 210-218. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/josh.12730
  • Bølling, M., Pfister, G. U., Mygind, E. & Nielsen, G. (2019). Education outside the classroom and pupils’ social relations? A one-year quasi-experiment. International Journal of Educational Research, 94, 29-41. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.ijer.2019.02.014
  • Jordet, A. N. (2010). Klasserommet utenfor: tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom. Cappelen akademisk.
  • Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen [Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon.]. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
  • Nielsen, G., Mygind, E., Bølling, M., Otte, C. R., Schneller, M. B., Schipperijn, J., Ejbye-Ernst, N. & Bentsen, P. (2016). A quasi-experimental cross-disciplinary evaluation of the impacts of education outside the classroom on pupils’ physical activity, well-being and learning: the TEACHOUT study protocol. BMC Public Health, 16(1), 1117. https://doi.org/10.1186/s12889-016-3780-8
  • Otte, C. R., Bølling, M., Elsborg, P., Nielsen, G. & Bentsen, P. (2019). Teaching maths outside the classroom: does it make a difference? Educational Research, 61(1), 38-52. https://doi.org/10.1080/00131881.2019.1567270
  • Otte, C. R., Bølling, M., Stevenson, M. P., Ejbye-Ernst, N., Nielsen, G. & Bentsen, P. (2019). Education outside the classroom increases children’s reading performance: Results from a one-year quasi-experimental study. International Journal of Educational Research, 94(1), 42-51.
  • Schneller, M. B., Duncan, S., Schipperijn, J., Nielsen, G., Mygind, E. & Bentsen, P. (2017). Are children participating in a quasi-experimental education outside the classroom intervention more physically active? BMC Public Health, 17(1), 523. https://doi.org/10.1186/s12889-017-4430-5

Gjengitt med tillatelse fra Øystein Røynesdal

Flere nyheter

Gratis aktivitetshefte: Naturen som læringsarena

På utkikk etter tips til hvordan du kan ta i bruk naturen som læringsarena? Bestill vårt gratis aktivitetshefte for skole, barnehage og SFO!

KOMMENTAR: Ikke riv framtidens viktigste klasserom

Elevundersøkelsen viser at norske elever er mindre motiverte, og gjør det dårligere i flere fag. Regjeringens planlagte kur er en mer praktisk og variert skole, og det er nok en grunn til å verne om nærnaturen.

Nye veiledere om natur og friluftsliv i skole, barnehage og SFO

Det å ta barna med ut i naturen gir mer variert læring, bedre miljø og mer trivsel. Slik kan ansatte i skoler, barnehager og SFO lykkes