Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?

Publisert – Sist oppdatert 03.11.2022

Både dybdelæring og uteskole er i vinden i norsk skole. Øystein Winje har gjennomført et doktorgradsprosjekt om dette, og her er hans funn.

Av: Øystein Winje er universitetslektor ved UiA. Kronikken er tidligere publisert i Fedrelandsvennens nettavis 23. oktober 2022

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN:I 2020 ble det innført ny læreplan i norsk skole, og gjennom prosessen som ble kalt fagfornyelsen, ble innholdet i fagene revidert. Sentralt i dette arbeidet var begrepet dybdelæring, som løftes fram av innflytelsesrike organisasjoner, som USAs forskningsråd og OECD, som del av en internasjonal strømning hvor elever skal tilegne seg 21st century skills som kritisk tenkning, digital kompetanse og overføring av læring (Pellegrino & Hilton, 2012; Dumont et al., 2010).

Pandemien førte til en utstrakt bruk av undervisning utendørs for å begrense smitte, og i skandinavisk sammenheng er det tradisjon for å legge til rette for ukentlig undervisning utendørs, såkalt uteskole.

Hva er dybdelæring?

Dybdelæring er omdiskutert og det finnes mange ulike definisjoner. I 2020 gjennomførte Knut Løndal og jeg en litteraturstudie hvor vi gikk gjennom all forskning publisert i fagfellevurderte journaler fra 1970–2018 som undersøkte dybdelæring hos elever (Winje & Løndal, 2020). Vi fant to hoveddefinisjoner som blir benyttet, 1) meningsfull læring, og 2) overføring av læring. Meningsfull læring betyr at elevene forsøker å forstå innholdet i læringsmaterialet framfor å pugge det. Overføring av læring betyr at elevene overfører kunnskaper og ferdigheter de har lært i en situasjon (f.eks. klasserommet) til en annen (f.eks. utenfor skolen).

I beskrivelsen av dybdelæring i læreplanen er begge definisjonene inkludert: «dybdelæring er å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner» (Udir). Fagfornyelsen førte til en reduksjon av antall kompetansemål, som forhåpentligvis resulterer i at lærerne og elever får mer tid til å gå i dybden.

Det er imidlertid ikke tydelig beskrevet i læreplanen hvordan lærerne skal tilrettelegge for overføring av læring. Forskning viser at elever ikke er så flinke til å overføre det de har lært i en situasjon til en ny situasjon (Nokes, 2009; Keiler, 2007). Dersom elevene blir veiledet slik at de ser sammenhengen, blir det straks lettere. Det er her uteskole kan være et viktig bidrag i undervisning som skal lede til dybdelæring.

I doktorgradsprosjektet fulgte jeg flere klasser ved to barneskoler med ukentlig uteskole. Jeg observerte elever og lærere både inne og ute, og i etterkant intervjuet jeg dem om deres erfaringer med uteskole (Winje & Løndal, 2021a; 2021b).

Tre uteskolepraksiser

Vi fant at det legges til rette for læringsaktiviteter hvor elevene kan bruke det de har lært i klasserommet på uteskolen. For eksempel å identifisere trær ved å sammenligne kjennetegn fra naturfagsboken med trærne på uteskoleområdet. De kan se hvor store trærne er, ta på bladene og barken, høre bladene rasle i vinden, smake på sevja og lukte på barnåler. De kan ta inn det de lærer med hele sitt sanseapparat.

En av elevene sa: «Jøss, er dét et bjørkeblad? På bildet i boka så det helt annerledes ut». Dette kan vi kalle uteskole som integrert praksis, med en tydelig sammenheng mellom læringsaktivitetene i klasserommet og utendørs. Slik styrkes elevenes forståelse gjennom å lese om trær, bli undervist om trær, og ved å oppleve trær selv. Uteskole handler altså om å oppsøke relevante situasjoner og miljø utenfor klasserommet.

Undervisningspraksisen behøver ikke begrenses til naturmiljøer, men også innbefatte at elevene besøker virksomheter, gårder, teater, museer, gudshus, og lignende, som gir elevene relevante erfaringer. Uteskole kan bidra til dybdelæring ved at elevene utvikler sin forståelse basert på egne erfaringer, forstår sammenhenger og prøver ut kunnskapen i nye situasjoner.

Vi fant imidlertid at uteskole ofte blir redusert til de delene av læreplanen som omhandler friluftsliv, hvor det vektlegges å være i natur, å kle seg etter været, å bygge gapahuk, brenne bål og overnatte utendørs. Denne typen uteskolepraksis, uteskole som friluftsliv, ser ut til å legge til rette for dybdelæring om friluftsliv, men tar ikke ut potensialet som ligger i å bruke uteskole til å gi elevene erfaringer og se sammenhenger som er relevant for flere fag enn kroppsøvingsfaget.

Vi fant også at uteskole dessverre iblant blir redusert til læringsaktiviteter som er ment for å gjennomføres innendørs. Lærerne tar med laminerte ark med teorioppgaver som elevene skal løse utendørs, og dette er ofte repetisjon av oppgaver elevene har løst tidligere i klasserommet. Denne praksisen kaller vi uteskole som klasseromsaktiviteter utendørs. Slik praksis legger i liten grad til rette for dybdelæring. Utemiljøet blir redusert til et bakteppe for repetisjon av teoretisk kunnskap.

Doktorgradsprosjektet viser at regelmessig uteskole har et stort potensial for å bidra til dybdelæring i alle fag i norsk skole, men det bør legges til rette for en integrert uteskolepraksis, med en tydelig sammenheng mellom læringsaktivitetene i klasserommet og utenfor klasserommet.

 

Øystein Winje er universitetslektor ved UiA. E-post: oystein.winje@uia.no Foto: UiA

 

Kilder:

Dumont, H., Instance, D., & Benavides, F. (2010). The Nature of Learning: Using Research to Inspire Practice, Educational Research and Innovation. OECD Publishing, Paris.

Keiler, L. (2007). Students’ explanations of their data handling: Implications for transfer of learning. International Journal of Science Education, 29(2), 151–172. doi: https://doi.org/10.1080/09500690600560910

Nokes, T. J. (2009). Mechanisms of knowledge transfer. Thinking & Reasoning, 15(1), 1–36. doi: https://doi.org/10.1080/13546780802490186

Pellegrino, J., & Hilton, M. (2012). Education for Life and Work: Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century. Washington, DC: The National Academies Press. Utdanningsdirektoratet (UDIR) (2020). Dybdelæring. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/

Winje, Ø., & Løndal, K. (2020). Bringing deep learning to the surface: A systematic mapping review of 48 years of research in primary and secondary education. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 4(2), 25–41. doi:https://doi.org/10.7577/njcie.3798

Winje, Ø., & Løndal, K. (2021a). Theoretical and practical, but rarely integrated: Norwegian primary school teachers’ intentions and practices of teaching outside the classroom. Journal of Outdoor and Environmental Education, 24, 133–150. doi:https://doi.org/10.1007/s42322-021-00082-x

Winje, Ø., & Løndal, K. (2021b). ‘Wow! is that a birch leaf? In the picture it looked totally different’: a pragmatist perspective on deep learning in Norwegian ‘uteskole’. Education 3-13, 1–14. doi:https://doi.org/10.1080/03004279.2021.1955946

 

Gjengitt med tillatelse fra Øystein Winje.

Flere nyheter

En oppvekst på døde underlag

Uten levende uteområder med gjørme, gress og trær, går barna glipp av en viktig lærdom: at de selv er med på å forandre verden.

Uteskole – Hvordan bruke uteskole for å støtte elevenes læring?

Natur og uterom gir mange muligheter som faglig og sosial læringsarena.

KOMMENTAR: Nå må vi tørre å tenke utenfor klasseroms-boksen

Skolenes jobb framover er å reetablere de trygge, sosiale felleskapene som unge har savnet i 2,5 år. For å klare det har de alt å vinne på å ta elevene med ut.