Få elevene ut, i alle fag!

Publisert

Skolen har et stort potensial til å benytte seg av uteskole i andre fag enn kroppsøving og naturfag.

Av: Øystein Winje, Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Først utgitt i Fedrelandsvennen 20.09.2023

Et sentralt begrep i skolens læreplan er dybdelæring, som blant annet innebærer at elevene kan bruke det de har lært i nye situasjoner. Dersom skolen ønsker at elevene skal få mulighet til å prøve ut det de har lært i nye situasjoner, bør vel undervisningen også iblant foregå andre steder enn innenfor skolens fire vegger?

Tverrfaglige temaer og dybdelæring

I 2020 ble den norske læreplanen for grunnskolen revidert, med et økt fokus på blant annet tre tverrfaglige temaer og dybdelæring. De tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling, tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer. Hensikten er at elevene skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor temaene og forstå hvordan de gjennom bruk av kunnskap fra ulike fag og samarbeid kan finne løsninger på disse utfordringene.

Dybdelæring er et omdiskutert begrep, men i læreplanen beskrives det blant annet som «å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner» (Udir). At læreplanen nå vektlegger tverrfaglige tema og dybdelæring, ser jeg som et tydelig tegn på at undervisningen skal fokusere på sammenhenger, både innad i fag og på tvers av fag. Og kanskje enda viktigere: Mellom det elevene lærer i skolen og utfordringene samfunnet vårt står overfor. I den sammenhengen synes jeg det er litt underlig at ikke læreplanen i større grad vektlegger eller i det minste støtter opp under en bruk av alternative læringsarenaer.

Forskning på regelmessig uteskole fra Sverige og Danmark dokumenterer en økning i fysisk aktivitet, skolemotivasjon og trivsel, og faglig læringsutbytte, skriver artikkelforfatteren.

Grasrotbevegelse

I Norge har vi siden 1990-tallet hatt en grasrotbevegelse av lærere som praktiserer ukentlig undervisning på alternative læringsarenaer utenfor klasserommet, også kjent som uteskole. Uteskolemetodikken fikk en oppblomstring i forbindelse med læreplanreformen i 1997, hvor lokalmiljøet ble løftet fram som en viktig ressurs for undervisning og læring. I 2000 viste en landsomfattende kartlegging at omtrent 90 prosent av norske førsteklassinger hadde uteskole en hel eller halv dag ukentlig.

Det arbeides for tiden med en oppdatert nasjonal kartlegging av utbredelsen av uteskole i Norge, og de foreløpige resultatene peker i retning av at uteskole fortsatt er en meget utbredt metodikk i norsk skole. Det finnes også flere Facebook-grupper om uteskole med over 15.000 medlemmer. Det er med andre ord rimelig å anta at det finnes mange lærere ute i norsk skole som har god kjennskap til metodikken og erfaring med å undervise utenfor klasserommet.

Den grunnleggende ideen bak uteskole er at elevene gjennom å besøke ulike læringsarenaer utenfor skolen skal få muligheten til å oppleve og erfare sammen med klassekameratene og læreren. Det legges til rette for et samspill mellom det elevene lærer og erfarer i klasserommet og utenfor klasserommet, og det er nettopp denne vekslingen som gjør at elevene utvikler en robust forståelse, når de får mulighet til å prøve ut og stadig revidere det de har lært.

Forskning på regelmessig uteskole fra Sverige og Danmark dokumenterer en økning i fysisk aktivitet, skolemotivasjon og trivsel, og faglig læringsutbytte. I tillegg dokumenterer et forskingsprosjekt ved Universitetet i Stavanger, ved hjelp av hjerneskanning og måling av hormonnivå, at uteskole påvirker barns hjernemodning og motvirker biologisk stress. Det er fortsatt et stort behov for forskning på uteskole, men disse funnene viser at det er en anerkjent undervisningsmetodikk som har positiv effekt på elevers utvikling og læring.

Forskning på uteskole viser også at det kan være økonomiske, sikkerhetsmessige og timeplanmessige utfordringer knyttet til å gjennomføre undervisning utenfor klasserommet. Mange av disse utfordringene kan imidlertid fint løses f.eks. ved å benytte seg av lokalmiljøet hvor elevene kan gå eller sykle, få på plass gode rutiner for transport, og at det settes av faste tidspunkt på timeplanen til uteskoleundervisning.

Et grunnleggende emne i uteskole som del av lærerutdanningen vil kunne bidra til å styrke framtidige læreres kunnskap om valg av relevante læringsarenaer og gjennomføring av solid uteskoleundervisning, skriver artikkelforfatteren.

Velg relevant læringsarena

Det er indikasjoner på at uteskole i Norge først og fremst blir praktisert i naturmiljø, og med et fokus på fagene kroppsøving og naturfag. Dette gjenspeiles også i lærerutdanningen hvor uteskole som oftest er del av spesialisering innenfor kroppsøving og naturfag. Når vi spør lærere om hvilke utfordringer de opplever i forbindelse med uteskoleundervisningen, er det nettopp det å bruke alle fagene lærerne framhever som krevende. Ofte ser dette ut til å henge sammen med at lærerne tar det for gitt at uteskole alltid må gjennomføres i naturmiljø.

Uteskole er imidlertid ikke ensbetydende med læringsaktiviteter utendørs, men indikerer heller at aktiviteten skal foregå utenfor klasserommet. Lærere skal altså velge en relevant læringsarena som gir elevene felles opplevelser og erfaringer, og et besøk på et museum, en bondegård, en lokal severdighet, et gudshus, en fabrikk eller et gamlehjem kan være vel så relevant som en tur til leirplassen i nærskogen. Et grunnleggende emne i uteskole som del av lærerutdanningen vil kunne bidra til å styrke framtidige læreres kunnskap om valg av relevante læringsarenaer og gjennomføring av solid uteskoleundervisning.

Vi som arbeider med lærerutdanningen har en jobb å gjøre for å bevisstgjøre kommende lærere verdien av å kjenne til og bruke skolens lokalmiljø aktivt i undervisningssammenheng. Det kan imidlertid være krevende for lærere å skaffe seg en oversikt over relevante læringsmiljø i skolens nærområde. Så dersom du etter å ha lest denne spalten sitter med noen gode tips til lokale severdigheter, utemiljø med spennende vekster, bedrifter eller institusjoner som du tenker at elevene på din lokale skole burde besøke, så send læreren en mail, da vel!

Gjengitt med tillatelse fra Øystein Winje.

Flere nyheter

Gratis aktivitetshefte: Naturen som læringsarena

På utkikk etter tips til hvordan du kan ta i bruk naturen som læringsarena? Bestill vårt gratis aktivitetshefte for skole, barnehage og SFO!

Få uteskolen tilbake i skolen

Med uteskole fikk enkelte av elevene et undervisningsrom hvor de i mye større grad kjente på mestring og frihet enn de gjorde i klasserommet

KOMMENTAR: Ikke riv framtidens viktigste klasserom

Elevundersøkelsen viser at norske elever er mindre motiverte, og gjør det dårligere i flere fag. Regjeringens planlagte kur er en mer praktisk og variert skole, og det er nok en grunn til å verne om nærnaturen.